Vinmonopolet bryter loven ved å selge disse vinflaskene

VIL ANMELDES: Innsender vil politianmelde Vinmonopolets administrerende direktør, Elisabeth Hunter, for brudd på straffelovens forbud mot heleri.

Vinmonopolet bryter loven ved å selge disse vinflaskene

Selv om alkoholloven pålegger at «Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland,» innebærer ikke dette at de kan selge produkter som innebærer «utbytte av en straffbar handling».

Med et uendelig mangfold av vin hun kan selge, er det derfor underlig at administrerende direktør Elisabeth Hunter ved Vinmonopolet likevel gjør nettopp dette.

Slik begår Hunter heleri og risikerer ifølge straffeloven § 317 «bøter eller fengsel inntil 3 år» eller «bøter eller fengsel inntil 2 år» hvis overtredelsen er uaktsom.

Selger vin fra stjålet eiendom

Vinmonopolet selger altså blant annet vin fra Gva’ot Vineyard, i den folkerettsstridige israelske bosetningen Givat Harel på den israelskokkuperte Vestbredden.

Bosetningen som selv Israel anså som illegal frem til i fjor, er bygget på 81,5 prosent privat eiendom direkte stjålet fra palestinere, samt på 18,5 prosent område som israelske myndigheter definerer som «statlig land», men som i realiteten også er ulovlig beslaglagt privat palestinsk land eller «designated public property» tilhørende Vestbreddens befolkning, som påpekt av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.

Idet hele eiendommen som utgjør Gva’ot Vineyard ganske enkelt er å forstå som stjålet i henhold til norsk straffelov, blir det å videreselge vin produsert der heleri.

Vinmonopolet bryter loven

Vinmonopolets heleri innebærer også «utbytte av» andre typer «straffbare handlinger», nemlig flere «forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser» ifølge straffelovens kapittel 16.

Selve etableringen av Gva’ot Vineyard på stjålet land representerer en «krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter», idet dette er del av hvordan israelske okkupasjonsmyndighetene «i stor målestokk ødelegger, beslaglegger eller konfiskerer eiendom uten at det er strengt nødvendig av hensyn til krigføringen.»

Vingården er også en «forbrytelse mot menneskeheten», fordi de opprinnelige eierne er «tvangsflyttet … i strid med folkeretten».

Bosetningen og all vinproduksjonen der er også en «krigsforbrytelse», fordi de er etablert ved at den israelske staten «overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et okkupert område». Dette er dessuten i strid med fjerde Genèvekonvensjon § 49.

Vinmonopolets heleri har også hatt utbytte av det straffeloven 102 j definerer som en «apartheidforbrytelse». Den folkerettsstridige etableringen og driften av Gva’ot Vineyard på stjålet land er nemlig basert på at de illegale bosetterne tilhører en etnisk gruppering favorisert gjennom okkupasjonsmaktens lovverk i de okkuperte områdene, altså det som ifølge straffeloven er «et institusjonalisert regime basert på én rasemessig gruppes systematiske undertrykking og dominans over en eller flere andre rasemessige grupper.»

Importvin fra andre okuperte områder

Ifølge internasjonal rett, er Israels grenser den grønne linjen fastsatt med den arabisk-israelske våpenhvileavtalen i 1949. Som understreket av FNs Sikkerhetsråd i 2016, er Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza følgelig okkuperte palestinske områder, der «Israels etablering av bosetninger … har ingen juridisk gyldighet og utgjør et åpenlyst brudd på folkeretten.».

Også Golan er okkupert område ifølge FNs Sikkerhetsråd og internasjonal rett.

Det er samtidig viktig å være klar over at Israels okkupasjon av omkringliggende områder ikke er unik.

Russland okkuperer på lignende vis deler av Ukraina, Georgia og Moldova, Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, mens Den internasjonale domstolen i Haag fastslo i 2019 at den nåværende britiske kontrollen over de mauritiske Chagosøyene er like så illegal.

De som velger å importere vin fra disse andre okkuperte områdene, står følgelig overfor de samme juridiske utfordringene som Hunter og Vinmonopolet.

En egen norsk forskrift gjelder i dag mot import fra de russiskokkuperte områdene i Ukraina, mens det er ikke samme oppmerksomhet på at straffelovens generelle forbud mot heleri faktisk rammer import av varer også fra andre okkuperte områdene når dette er å forstå som tyvegods eller resultatet av «forbrytelser mot menneskeheten».

Dette vil følgelig gjelde alle råvarer eksportert til inntekt for okkupasjonsmakten og varer produsert av okkupasjonsmaktens egen sivilbefolkning som har bosatt seg i de okkuperte områdene i strid med folkeretten.

Politianmelder Vinmonopolet

Det er selvfølgelig beklagelig at Elisabeth Hunter har satt seg selv i en situasjon der hun kan ende opp med bøter eller fengsel.

Samtidig er det desto viktigere at rettsvesenet gjør det klart at norske bedrifter ikke kan bedrive heleri ved å importere tyvegods eller varer basert på «forbrytelser mot menneskeheten» fra ulike okkuperte områder.

Jeg kommer derfor til å politianmelde Elisabeth Hunter som Vinmonopolets administrerende direktør, for brudd på straffelovens forbud mot heleri.

Vinmonopolet og administrerende direktør Elisabeth Hunter har fått mulighet til å svare på dette innlegget, men ønsker ikke å kommentere på saken.