Betydningsfull tom stol under nobelseremonien

Liu Xiaobos tomme stol i 2010 ble et av de tydeligste bildene i fredsprisens historie. Verken den kinesiske menneskerettighetsaktivisten eller hans kone kunne komme til Oslo for å motta prisen – og Liu selv slapp kun ut fra fengsel kort tid før sin død i 2017.

Når fredsprisen søndag skal deles ut til den iranske menneskerettighetsforkjemperen Nargis Mohammadi, er ikke symbolikken fullt så tung. Prisen skal tas imot, og nobelforedraget holdes på hennes vegne av barna Ali og Kiana. De to 17-åringene, som har bodd sammen med Mohammadis ektemann Taghi Rahmani i Frankrike siden 2012, skal tale på fransk.

– Hun har selv bedt om at barna holder talen, sier medie- og kommunikasjonssjef Erik Aasheim i Nobelinstituttet til NTB.

Familien ankom Oslo torsdag ettermiddag.

Tom stol

Tom stol blir det likevel – med bilde av Mohammadi. Hun har vært fengslet 13 ganger og dømt fem ganger. Til sammen er hun dømt til 31 år i fengsel og 154 piskeslag for sin opposisjon til det iranske regimet.

Mohammadi er også svært syk og har flere ganger blitt nektet adgang til sykehus fordi hun ikke vil dekke til håret sitt. I november tydde hun til sultestreik for å protestere mot soningsforholdene og hijabpåbudet, og hun fikk til slutt komme på sykehus.

Kun tre tidligere fredsprisvinnere har vært fengslet: Tyske Carl von Ossietzky i 1936, kinesiske Liu Xiaobo i 2010 og belarusiske Ales Bjaljatskij i 2022.

– Det er litt annerledes enn i fjor. I år er Mohammadi eneste vinner og ikke til stede, mens Bjaljatskij var én av tre vinnere i fjor, og de andre to var representert. Det er en tydelig understreking av at hun er frihetsberøvet av et regime som ikke respekterer menneskerettigheter, sier direktør Henrik Urdal i fredsforskningsinstituttet Prio til NTB.

Tok ikke sjansen

Sovjetiske Andrej Sakharov var ikke fengslet, men fikk ikke lov å reise til Oslo for å holde sitt nobelforedrag i 1975. I tillegg finnes det tilfeller som polske Lech Walesa i 1983, som valgte å ikke reise til Oslo av frykt for at han ikke ville slippe inn i Polen igjen. Begge sendte konene sine. Burmesiske Aung San Suu Kyi fikk lov til å forlate sin husarrest og reise til Oslo av juntaen i 1992, men tok ikke sjansen av samme grunn.

– Det er til sammen sju som har vært i den situasjonen: At de ikke har kunnet eller villet komme til Oslo, enten fordi de er forhindret eller av redsel for ikke å kunne returnere, sier Urdal.

Går inn i de vanskelige sakene

Det er tredje året på rad at fredsprisen går til noen som kjemper for menneskerettigheter. Flere rapporter har pekt på at menneskerettighetssituasjonen i verden er forverret, og at det har vært tydelig tilbakegang de siste ti årene, påpeker Prio-direktøren. Samtidig har ikke Iran eller Belarus vært mønsterregimer i så måte på lang tid.

– Så det viser mer om Nobelkomiteens vilje til å gå inn i de vanskelige sakene og påpeke menneskerettighetsbrudd.

Han mener Nobelkomiteen også har vært åpen for å gå inn i akutte saker og dele ut en pris som favner bredt. Han peker på fjorårets fredspris, som gikk til Bjaljatskij sammen med den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for borgerrettigheter.

– Fjorårets pris var både en menneskerettighetspris og en pris som rettet blikket mot krigen i Ukraina. Årets pris peker tilsvarende også på Iran som en framvoksende regional aktør som bidrar til å holde liv i konflikter mange steder i regionen, sier Urdal.

75-årsdag

Nobelkomiteen har alltid tolket menneskerettigheter inn i et bredere arbeid for fred og stabilitet, mener han, og legger til at forskningen viser en klar sammenheng respekt for grunnleggende rettigheter og politisk stabilitet og fred.

– Tilsvarende er det slik at kvinners rettigheter er et veldig tydelig definert bidrag til fred og stabilitet. Mer likestilte land er mer stabile og fredelige.

Urdal påpeker også at på utdelingsdagen 10. desember er det på dagen 75 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt.

– Det er jo en litt spesiell historisk situasjon også. Det er et tilleggsmoment.

Verdens viktigste pris

Prio-direktøren kaller fredsprisen den viktigste prisen i verden.

– Hvis du er fredsprisvinner, opplever du at du har verdens øre i veldig lang tid, du får oppmerksomhet som tidligere vinner. Det er en døråpner og en måte å få fokus til saken man kjemper for.

Derfor tror han at prisen kan bidra positivt til den iranske opposisjonen, og legge press på regimet. Og kommer Nargis Mohammadi seg noen gang til Oslo? Urdal er optimistisk.

– Jeg håper det. Liu Xiaobo gjorde det jo ikke, mens Aung San Suu Kyi kom seg til Oslo til slutt. Bjaljatskij sitter fortsatt fengslet, men prisen legger press på myndighetene for å frigi Bjaljatskij og Mohammadi. Jeg tror det er en betydelig sannsynlighet, og at nobelprisen kan ha bidratt til dette.

Liu Xiaobos tomme stol under fredsprisutdelingen i 2010. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Nargis Mohammadi blir den sjuende fredsprisvinneren som ikke er til stede på fredsprisutdelingen. Foto: Magali Girardin/Keystone via AP, File/NTB

Eksiliranere i Oslo demonstrerer for menneskerettigheter i Iran i september. Foto: Javad Parsa / NTB

Aung San Suu Kyi kom seg til Oslo 20 år etter at hun fikk utdelt Nobels fredspris. Foto: Lise Åserud / NTB

(©NTB)