Claudia Scott «spilte en viktig rolle i utviklingen av countryen i Norge», viser ny forskning

De to forskerne Stian Vestby på Høgskolen i Innlandet og Kristin Solli på OsloMet har dykket ned i en tidvis uglesett sjanger.

I sin ferske forskningsartikkelen «Fra cowboy til nordicana: 70 år med countrymusikk i Norge» har de to sett på vesentlige trekk ved countrymusikkens historiske utvikling, skiftende status og egenart i Norge, og konstaterer at den har foretatt rene klassereisen.

– Veldig viktig

En av tendensene Vestby og Solli har sett er «musikalsk gentrifisering», der de utdannede, ressurssterke og hippe begynner å interessere seg for lavkulturen til de mindre privilegerte klassene – som dermed får en høyere kulturell status.

Og en som trekkes frem som sentral i dette sjangerløftet er Claudia Scott.

– Hun har vært veldig viktig. Trioen hun spilte i med Casino Steel og Ottar «Big Hand» Johansen var del av det nye elitelaget av countrymusikere, og de gjorde country fremført av norske utøvere kjempepopulært. Innsatsen som noen av disse pionerene legger ned baner vei for de som preger bransjen i dag, sier Vestby i en uttalelse.

Ifølge forskerne var artister som Claudia Scott med på å tråkke opp countrystien for dagens mye omtalte – og ofte kvinnelige – nordicana-artister som Malin Pettersen, Darling West, The Northern Belle og Signe Marie Rustad.

Betraktet som arbeidermusikk

– Forskerne har tatt for seg teorien bak hvordan countrymusikken utviklet seg i Norge. For dem av oss som opplevde denne tiden er det våre liv som skildres, sier Claudia Scott – som er enig i mange av observasjonene.

Som hvordan countrymusikken ble forfinet i løpet av årene, etter at det ble sett på som «litt lite intelligent» å like countrymusikk. At det var arbeidermusikk, ikke intellektuell musikk.

– Ikke vet jeg hvorfor, for det er det ingen grunn til. Da min far startet countryband syntes alle det var tøft, det var som datidens popmusikk. Men da jeg var i 20-årene, gjorde mange narr av countrymusikk, og mange turte ikke helt si de likte sjangeren.

Claudia Scott kan vise til en countrykarriere som spenner over snart seks tiår, etter at hun begynte å spille med sin norsk britiske-fars band The Skywegians som 10-11-åring. Dermed har hun vært med på sjangerens oppturer – og nedturer.

– Endelig

Nå later det ifølge forskerne til at countrymusikken er blitt tatt inn i varmen for godt, og Scott sier «endelig».

– Det tok noen tiår fra Garth Brooks og Shania Twain med sin crossovermusikk til vi i dag har Taylor Swift som både punkere og popfolk liker. Countrymusikken har eksplodert. Man kan ikke stikke under stol at sjangeren har fantastiske utøvere – gode musikere med gode stemmer. Og dette er USAs folkemusikk, påpeker hun:

– Se på hvordan amerikanske grupper som The Band har sin base i countrymusikken, og har lagt til sin egen samtids musikk. Og se på Stones! sier Claudia Scott, som 18. desember skal spille musikken deres i Oslo sammen med et solid americanalag og rockerne Casino Steel og Petter Baarli, i anledning Keith Richards 80-årsdag.

I band som jentunge

Da Claudia Scott entret scenen var de ikke mange kvinner.

– Men det gjaldt ikke bare country, men hele Musikk-Norge. Jenter ble sett på som syngedamer, ferdig med det. Da jeg spilte gitar var det alltid tre-fire gutter som sto foran meg for å se om jeg kunne akkordene. Så sent som på 90-tallet hadde en lydmann nesten ikke lyd i gitaren min ut av PAen og jeg måtte si fra. Han trodde gitaren var til pynt!

Unge Claudia vokste opp en plass der det ikke fantes jenter på hennes egen alder og var et veslevoksent barn som satt inne og øvde, hørte på musikk og skrev tekster og dikt. Faren lærte henne å spille ukulele, men hun syntes gitar var «mye kulere».

Hans band ble hennes innpass, der de fleste jenter på hennes alder hadde få forbilder – en naturlig vei inn for Claudia Scott, som ikke tenkte på om country var «in» eller ikke. Om rollemodeller sier hun:

– Man skal ikke se bort fra at det kan ha spilt en rolle at det før ofte var middelaldrende, mannlige, litt sidrumpete artister, og ikke så mange unge. Som tenåring likte jeg Gram Parsons fordi han hadde langt hår og så kul ut! I dag har countrymusikken en annen profilering enn før.

Ekskluderende

I forskningsartikkelen trekker forskerne frem countrytrioen hun fra 1983 utgjorde sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel. Claudia/Big Hand/Casino vant Spellemann for sin tredje og siste skive og fikk mye datidig oppmerksomhet.

– Vi var nok et friskt pust. Tre ulike typer som spilte countryrock og ikke så ut som countryartister. Jeg og Cas i rocka skinnbukser og Ottar den eneste med hatt. Låtene var fengende, og det var mye action på scenen!

I Norge er det blitt slik at generasjonene av musikkinteresserte og innen ulike sjangre ikke ofte blander seg, slik tilfellet var på nå nedlagte som Sardines og Club 7, og slik det fortsatt er på legendariske Bluebird i Nashville, hevder Claudia Scott, som savner et sted hvor unge utøvere møter veteranene.

– Her er det mer «move over, you old fart». Et felles miljø ville gjort sjangeren større. All musikk blir bedre og mer spennende når du blander generasjonene. Musikk er samarbeid og samspill, og de gamle kan trenge påfyll, de yngre historie.

Springbrett for artister

Også for utøverne selv mener Claudia Scott at countrysjangeren aldri har vært så stueren som i dag.

– Nå har den også grepet de unge og vist at den kan være et springbrett videre. Det er lett for kvinnelige artister som driver med folk/pop å ta turen innom country – for musikk henger sammen.

Som ung eksperimenterte Claudia Scott selv med sjangeren. På spørsmål om hun forble trofast, så svarer hun:

– For meg er musikken en forelskelse. Jeg liker ikke når folk begynner å intellektualisere musikk, sier 66-åringen og erklærer at hun fortsatt brenner for musikk.

– Så lenge jeg har et publikum fortsetter jeg å spille. Man pensjonerer seg ikke i vår bransje. For meg har det vært en lidenskap som heldigvis ikke har gitt seg, det er en flamme der fremdeles.

Claudia Scott trekkes frem som viktig for utviklingen av countrysjangeren i Norge i en ny forskningsartikkel. Foto: Tore Meek / NTB

I snart seks tiår har Claudia Scott vært countryartist – og hevder at «i vår bransje pensjonerer man seg ikke». Foto: Gitte Johannessen / NTB

Countrytrioen Claudia/Big Hand/Casino slik de fremstod på platecoveret anno 1983. Foto: Privat