Frp raser mot at terrorsiktede løslates: – Burde åpenbart sitte inne

Frp raser mot at terrorsiktede løslates: – Burde åpenbart sitte inne

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

I løpet av de seks siste ukene er tre personer som er siktet i ulike terrorsaker bli løslatt fra varetektsfengsling. To av dem er søstrene i 20-årene fra Bærum som reiste til Syria i 2013. Da de kom hjem til Norge i mars ble de pågrepet og varetektsfengslet.

Den tredje løslatte er en Oslo-mann bosatt i 30-årene.

Alle tre nekter for å ha begått straffbare handlinger.

BAKGRUNN: Savnede søstre sier de er villig til å dø i Syria

PST: Deltok i IS

Kvinnene er siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) hvor de skal ha hatt roller som ektefeller, å passe barn og å være husmødre for IS-krigere, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De er altså ikke anklaget for å ha begått terroraktiviteter.

Faren til de to søstrene har i tidligere intervjuer hevdet at søstrene har blitt holdt i Syria mot sin vilje. Dette kan være formildende omstendigheter i en straffesak og til og med et grunnlag for frifinnelse.

Mannen i 30-årene er mangeårig venn med den ekstreme islamisten Arfan Bhatti som er siktet i samme terrorsak. Mannen i 30-årene er siktet for medvirkning til terrorhandling etter masseskytingen i Oslo 25. juni i fjor. To mennesker ble drept og ni andre fikk skuddskader.

De to kvinnene ble løslatt 12. oktober og 26. oktober og den terrorsiktede mannen ble løslatt mandag 20. november.

– Dette er tre eksempler som altfor godt illustrerer at dagens lovgivning har for store svakheter til å holde personer i varetekt som åpenbart burde sittet inne til saken kommer opp for domstolen, sier tidligere justisminister og nå stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til Nettavisen.

Oslo 20230609. Per-Willy Amundsen ( Fr.P) på Stortinget etter et at justisminister Emilie Enger Mehl har hatt møte med politidirektøren og PST-sjefen. Foto: Terje Pedersen / NTB

VIL FENGSLE: Tidligere justisminister og nå stortingspolitiker i Frp Per-Willy Amundsen. Foto: Terje Pedersen

Han sier at han ikke uttaler seg konkret om enkeltsaker og at det er alvoret i sakene hans uttalelser handler om.

Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 6.2 slår fast at enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal anta uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Dette må til for å fengsle

Av straffeprosessloven går det fram at visse vilkår må være oppfylt. For å varetektsfengsle noen må påtalemyndigheten vurdere at det er sannsynlighetsovervekt (over 50 prosent) for at en person er skyldig i det h*n er anklaget for.

I tillegg må det være:

• Unndragelsesfare
• Bevisforspillelsesfare
• Gjentakelsesfare

Loven er tydelig på at ingen skal sitte varetektsfengslet lenger enn nødvendig. Dersom de nevnte vilkårene ikke er oppfylt skal en person løslates fram til en rettssak og rettskraftig dom. Frp reagerer på alle tre løslatelsene.

– Dette er personer som er siktet for svært alvorlige lovbrudd. Jeg legger til grunn at folk flest finner det totalt urimelig at terrorsiktede skal gå løs i samfunnet. Det er rett og slett problematisk ut ifra den allmenne rettsoppfatning, sier Amundsen.

Gardermoen 20230328. Flyet der de to terrorsiktede søstrene fra Bærum landet på Gardermoen rett over midnatt– vel ti år etter at de dro til Syria som tenåringer og sluttet seg til Den islamske stat (IS). Myndighetene ventet på de og fraktet de bort. Foto: Alf Simensen / NTB

HJEM TIL NORGE: Flyet der de to terrorsiktede søstrene fra Bærum landet på Gardermoen i mars i år. Foto: Alf Simensen (NTB)

Selv om de nevnte grunnvilkårene for å fengsle noen ikke er oppfylt kan en person likevel varetektsfengsles. Dette er regulert i straffeprosesslovens paragraf 172. En forutsetning for å pågripes etter denne bestemmelsen er at øvre strafferammen på det anklagede lovbruddet er på ti års fengsel eller mer.

Frp har tidligere foreslått å endre loven, for å gjøre det enklere å holde siktede varetektsfengslet fram til en rettssak, men dette ble nedstemt i Stortinget.

– Det var et tydelig signal fra de andre partiene at de ikke ønsket å skjerpe denne lovgivningen. Jeg mener det er feil og Fremskrittspartiet gir oss ikke av den grunn. Vi får ikke gjennomslag i alle saker i første runde på Stortinget, dette er en sak som illustrerer at det er noe som må tas opp på nytt.

Advokat Bratlien med stikk til Frp

Advokat Øyvind Bratlien representerer den siktede mannen i 30-årene. Han påpeker at sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 prosent sannsynlighet) er basert på skjønn. Han mener også at påtalejurister og dommere senker grensen for vurdering i en terrorsak.

– I denne saken er det tatt ut en tiltale. Dersom bevisene mot min klient var gode, ville han også blitt tiltalt nå. Siktelsen er nok opprettholdt av taktiske grunner, både for å se om det kan dukke opp noe nytt og for å ha et pressmiddel mot utlevering av Bhatti fra Pakistan, sier Bratlien til Nettavisen.

– Når bevisene ikke var gode og bevisforspillelsesfaren var over var det ingen grunn til å holde ham fengslet.

Oslo 20170920. Lars Harnes, Metkel Betew m.fl møter i Oslo tingrett i en sak som dreier seg om narkosmugling og draps- og ransplaner. Advokat Øyvind Bratlien er Lars Harnes sin forsvarer. Foto: Vidar Ruud / NTB

SLÅR TILBAKE: Advokat Øyvind Bratlien mener hans klient er brukt som pressmiddel. Foto: Vidar Ruud (NTB)

Advokaten kommer også med et skikkelig stikk til Frp og den tidligere justisministeren.

– Man risikerer alltid å krenke noen, men det er sjelden en god ting å la seg krenke for fort. Det er vel et standpunkt Frp er enige i i mange andre sammenhenger. I denne saken bør man være varsom med å la seg krenke og mene for mye når man har meget begrenset konkret informasjon.

Mannen i 30-årene ble i mai 2017 pågrepet i en våpensak hvor politiet fant fire våpen på loftet i boligen han disponerte. Han ble i august 2019 dømt til seks måneders fengsel i en tilståelsessak. I samme sak var også islamisten Arfan Bhatti siktet. Men saken ble mot ham ble henlagt og Bhatti varslet erstatning og fikk til slutt utbetalt 30.000 kroner fra staten.

– Amundsen kjenner ikke bevisbildet

Det er advokatene Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså som representerer de to søstrene. I en samlet uttalelse understreker de at vilkårene for varetektsfengsling ikke var oppfylt og at det måtte bli løslatelse etter loven.

– At Amundsen som stortingspolitiker velger å vise til konkrete straffesaker som om han kjenner hele bevisbildet, får stå for hans regning. Han sammenligner også saker som ikke lar seg sammenligne, skriver Fjellså til Nettavisen. Hun representerer den yngste søsteren.

Fjellså mener også at det er fornuftig at stortingspolitikerne har stilt høye krav til alvorlighetsgrad for varetektsfengsling kun av hensyn til allmennhetens rettsfølelse, dersom andre vilkår ikke er oppfylt.

Gardermoen 20230329. Advokat Geir Lippestad møter pressen etter å ha møtt de to terrorsiktede søstrene fra Bærum som landet natt til onsdag på Oslo lufthavn.– vel ti år etter at de dro til Syria som tenåringer og sluttet seg til Den islamske stat (IS). Hilde Firman Fjellså representerer den yngste kvinnen. Foto: Alf Simensen / NTB

KRITISK TIL FRP: Geir Lippestad (t. v.) og Hilde Firman Fjellså er advokatene til de to siktede Syria-søstrene. Bildet er fra Gardermoen i mars da de kom tilbake til Norge etter ti år. Foto: Alf Simensen (NTB)

Lippestad minner om at det ennå ikke er tatt ut tiltale og at hans klient bare er siktet. Han representerer den eldste søsteren.

– Jeg regner med at Amundsen tenker at vi har en rettsstat i Norge der det er domstolen, og ikke en stortingspolitiker, som bestemmer hvem som skal sitte varetektsfengslet, skriver Lippestad til Nettavisen.

– Om politiet tar ut en tiltale og hun i så fall blir dømt er for tidlig å si. Hun er fast bestemt på at hun ikke har gjort noe straffbart.

PST: Endrer ikke trusselvurdering

PST forklarer løslatelsen med at det ikke lenger er bevisforspillelsesfare.

– Varetektsfengslingen var et nødvendig tiltak for å hindre dem i å forspille bevis i saken, eksempelvis ved å påvirke vitner eller ved å samkjøre egne politiforklaringer. Etter cirka seks og en halv måneder i varetekt var faren for bevisforspillelse tilstrekkelig redusert slik at vilkårene for videre varetekt ikke lenger var til stede, skriver politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen til Nettavisen.

Han skriver også at PST ikke vil gi ut informasjon om hvordan de holder kontroll på personer de har i kikkerten. Politiadvokaten forklarer også hvorfor de ikke fengsler søstrene av hensyn til den allmenne rettsfølelse.

Oslo 20221128. Påtaleansvarlig Terje Nedrebø Michelsen før fengslingsmøtet til mannen i 20-årene som er siktet for medvirkning til drapet på Grønland natt til søndag. Den drapssiktete samtykket selv til varetektsfengsling. Foto: Heiko Junge / NTB

Oslo 20221128. Påtaleansvarlig Terje Nedrebø Michelsen før fengslingsmøtet til mannen i 20-årene som er siktet for medvirkning til drapet på Grønland natt til søndag. Den drapssiktete samtykket selv til varetektsfengsling. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge (NTB)

– Da kreves det at den som er siktet er anklaget for et lovbrudd som kan føre til ti års fengsel eller mer. Øvre strafferamme for deltakelse i en terrororganisasjon er seks år. Dermed er ikke vilkårene oppfylt for varetektsfengsling.

– Er det aktuelt for PST å endre trusselvurderingen etter de tre løslatelsene?

– Det er PSTs vurdering at løslatelsene ikke svekker landets sikkerhet og at PSTs trusselvurdering forblir uendret.

Det gjeldende trusselnivået i Norge er «moderat». PST definerer dette som at «en eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge».

Bhatti-venn har meldeplikt

Forrige uke meldte Nettavisen nyheten om at mannen i 30-årene ble løslatt.

I en pressemelding uttalte politiet i Oslo også at det ikke lenger foreligger bevisforspillelsesfare. Dermed kan han ikke holdes fengslet.

– Mannen har samtykket til innlevering av pass og meldeplikt to ganger i uken. Det presiseres at mistankegrunnlaget mot ham ikke er svekket og at siktelsen mot ham er oppretthold, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Siv Alsén i en mail til Nettavisen.

Frp-kritikk fra SV

Frps forstår ikke rettsstaten, er dommen fra SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland.

– Vi skal ikke fengsle folk uten dom med mindre det er en konkret fare for nye lovbrudd, for at bevis blir ødelagt eller at folk skal rømme eller stikke av. Det Frp foreslår her er å kaste de prinsippene på bålet, og åpne opp for store statlige overgrep mot enkeltmennesker, sier han til Nettavisen.

Oslo 20230609. Andreas Sjalg Unneland (SV) på Stortinget etter et at justisminister Emilie Enger Mehl har hatt møte med politidirektøren og PST-sjefen. Foto: Terje Pedersen / NTB

UENIG: SV-politiker Andreas Sjalg Unneland. Foto: Terje Pedersen (NTB)

Unneland mener disse tilfellene også er prinsippsaker.

– Jeg har mer tillit til at norske domstoler klarer å foreta gode vurderinger, enn Per-Willy Amundsen og Frp. Det er i sånne saker som dette at vi viser hvilke prinsipper vi ønsker å ha og hvilke prinsipper som er viktige, sier han.