Enøk-fond: – Får ikke tilbake pengene man betaler inn

Enøk-fond: – Får ikke tilbake pengene man betaler inn

Strømprisene har vært skyhøyde også denne vinteren. Men ikke nok med at koster å varme opp boligen vår, så betaler hver og en av oss betaler ett øre per kWh til Enova over nettleie-regningen. Til sammen betalte norske strømkunder nærmere 693 millioner kroner i Enova-støtte i 2023.

Tilbake får vi støtte til enøktiltak. Men støtten treffer over hodet ikke folk som trenger det, sier Gro Haug fra Ås.

– De som ikke har penger til strømregningene om dagen, har heller ikke råd til alle flotte enøktiltak, sier Haug til Nettavisen.

– Vi får ikke igjen pengene vi betaler inn.

For det er ikke enkle tiltak som etterisolering og varmepumper, som effektivt senker behovet for varme i huset, folk kan få støtte til. Enovas mandat er å bygge marked for nye enøkteknologier, for så litt etter litt fase ut støtten og til slutt avslutte tilskuddet.

Det vil si at de ikke støtter vanlige luft-til-luft-varmepumper, som enkelt og effektivt kutter energiforbruket, men for eksempel bergvarmepumper. Denne kan koste opptil 300.000 kroner å installere, men støttesummen er på 10.000 kroner.

I 2023 betalte Enova ut 582 millioner kroner til husholdningene til enøktiltak, fordelt på cirka 34.000 prosjekter.

VIL HA VALUTA: Gro Haug på Ås sier at hun gjerne gjør boligen mer energismart. Men det er dyrt. Foto: Kjersti Strømnes (Ås Avis)

Energirådgiver: – Bør ha sosial profil

Energirådgiver og daglig leder Stian Øygardslia i Kraftkar Energi på Ål sier at Enova-støtten ikke treffer godt nok.

– Enovas tilnærming til støtteordninger for energibesparende tiltak, baserer seg i store trekk om markedets behov for stimulans, sier Øygardslia.

Han peker på varmepumpestøtten som folk tidligere kunne få støtte til å kjøpe.

– Hadde Enova vært etablert for faktisk å stimulere markedet i en retning av lavere energiforbruk, ville de fremdeles gitt støtte for denne teknologien.

Øygardslia mener at de som trenger det mest, ikke har mulighet til å kjøpe varmepumpe.

– Ofte er det de med størst behov for varmepumpe, som dessverre ikke har råd til det. For eldre boliger kan for eksempel etterisolering medføre en mye større kostnad uten nødvendigvis like stor klimagevinst som luft til luft-varmepumpe. Enova bør absolutt revurdere denne støtteordningen.

SOSIAL PROFIL: Energirådgiver og daglig leder Stian Øygardslia i Kraftkar energi på Ål mener at de som har størst behov for støtte, ikke får det. Foto: Privat

– Vil en sosial profil på Enova-støtten være hensiktsmessig?

– En sosial profil på alle støtteordninger, vil gjøre klimatiltak mer tilgjengelig for de som faktisk trenger det mest.

– Som nevnt ønsker Enova å stimulere markedet. Større tiltak som energibrønner og vannbåren varme gir store miljøgevinster i form av energisparing. Når det er sagt, er disse tiltakene på ingen måte gjennomførbare for alle. Jeg er nok redd for at disse tiltakene er med på å gjøre forskjellene større.

Øygardslia selger også varmepumper.

LAVE STRØMREGNINGER: Karen Byskov Linderberg og familien har kontroll på energiforbruket. De fikk støtte Enova-støtte til å gjøre huset energieffektivt. Foto: Inga Holst

Senket energiutgiftene brutalt

Men har man mulighet til å sette i gang store tiltak, kan man virkelig senke energiutgiftene kraftig.

Dette erfarte Karen Byskov Lindberg og familien, som kjøpte et 200 kvadratmeter stort hus fra 1960-tallet i Bærum. Det var trekkfullt og kaldt, og det gikk med 52.000 kWh i året på å drifte det. Men familien er mer enn gjennomsnittlig interessert i energi og energisparing. Byskov Lindberg er førsteamanuensis i energisystemanalyse på NTNU og har spisskompetanse på nettopp energisparing. Familien satte i gang en ekstrem oppussing med alle tilgjengelige tiltak. De totale oppussingskostnadene landet på like under 1,4 millioner kroner.

Av Enova fikk de 190.750 kroner i Enova-støtte. Etter oppussingen landet strømregningen for hele 2022 på 178 kroner.

Huset fikk ekstra vinterjakke i form av isolasjon, trelags vinduer, bergvarmepumpe, vannbåren varme, det hele toppet med solcellepaneler.

– Vi produserer rundt 10.500 kWh strøm årlig, og av dette solgte vi 7.300 kWh i 2022. I tillegg kjøpte vi 8.400 kWh som det var strømstøtte på. Da året var omme hadde vi en strømregning på totalt 147 kroner.

TEKNISK ROM: Karen Byskov LIndeberg har pusset opp huset sitt. Etter det er strømutgiftene kraftig redusert. Her i hjertet i huset, teknisk rom. Foto: Inga Holst

Byskov Lindberg mener Enova-støtten utgjør en alt for liten del av totalinvesteringen som må til for å senke forbruket i Norges bygningsmasse.

– Hvis støtten skal kunne utløse sparepotensialet trengs det høyere støttesatser, sier hun.

Å sørge for at huset bruker mindre energi, har effekt utover den enkeltes lommebok.

– Sintef har regnet på at vi kan spare rundt 20 TWh i bygningsmassen innen 2050 hvis vi både etterisolerer og installerer vannbåren varme med bergvarmepumpe. Dette utgjør 15 prosent av Norges totale strømforbruk, og er nesten like mye som hele Oslo-regionen bruker i løpet av et år.

Bruker boligene våre mindre energi, trenger man å bygge ut mindre ny strømproduksjon.

– Vi kan unngå å bygge ut mer produksjon, og kraftledninger, og vi unngår å bygge ned mer natur, i tillegg til at folk får lavere strømregninger. Den mest miljøvennlige kWh er den vi ikke bruker.

Byskov Lindberg har gode råd til de som vil gjøre boligen sin mer effektiv.

– Det er klart at ikke alle har så mye penger å bruke. Ikke alle kan gjøre alt samtidig som vi har gjort. Derfor er det desto viktigere å ta riktige langsiktige valg underveis og gjøre det ordentlig. For eksempel etterisolere når man skal skifte kledning, eller legge vannbåren varme om man skal legge nytt gulv.

Enøk bedre en strømstøtte

Det er klima- og miljødepartementet som eier Enova. Men i politikken er det foreløpig ikke all verden å hente.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) sitter i energi- og miljøkomiteen. Hun sier til Nettavisen at vi bør følge to spor. Husholdningene bør få støtte til såkalt moden teknologi (for eksempel varmepumper, red.anm.).

– Enovas rolle er primært å støtte ulønnsom teknologi slik at man får ned prisen på teknologien slik at flere kan kjøpe det. Men Høyre har også foreslått at det bør være noe enøk-støtte til mer moden teknologi. For mange vil det å få støtte til energiøkonomisering være bedre enn strømstøtte. Strømstøtten har heller ikke noen sosial profil, sier .

Samtidig sier Tybring-Gjedde at Høyre var med på å bevilge 100 millioner kroner til Husbanken.

ENØK: Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier til Nettavisen at det bør være en enøk-ordning for dem med dårlig råd. Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen

– Vi mente at vi burde ha en egen ordning for de som har lav inntekt og som trenger hjelp til å energioppgradere. Husbanken er et bedre sted for sosiale ordninger. Også bør Enova støtte både næringsliv og husholdning med både moden og umoden teknologi. Vi må ha to tanker i hodet samtidig.

Frp mener at støtten bør gå til at den støtter kostnadseffektive tiltak.

– Mesteparten går til støtte til ymse teknologiutvikling innen klima. Utslippsfrie byggeplasser og lignende. Mandatetet bør skrus tilbake slik at de igjen støtter virksomme og kostnadseffektive enøk-tiltak i hus, næringsliv og industri, sier stortingsrepresentant Marius Nilsen (Frp) til Nettavisen.

Oslo 20211014. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og statsråd Ragnhild Sjoner Syrstad under nøkkeloverrekelse i Klima- og miljødepartementet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

JOBBER MED SAKEN: Statsråd Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) sier til Nettavisen det skal komme bedre enøk-ordninger også for småhus. Foto: Fredrik Varfjell

– Har endret ordningen – til bygg

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) sier til Nettavisen at de allerede har laget en endring i tildeling av Enova-støtten. Men den går til borettslag og sameier.

– Enova har laget en ny ordning som åpner for bruk av mer moden teknologi. Den er enkel: først får man støtte til energikartlegging og deretter en prosentvis støtte til investering tilpasset denne boligen basert på hva kartleggingen anbefalte. Den er teknologinøytral og skal bidra til å gi bygget bedre energikarakter.

Syrstad sier at Enova vurderer om denne ordningen kan tilpasses småhus også, dersom energimerkeordningen forbedres slik at man enklere kan måle resultatet av enøk-innsatsen og gi prosentvis støtte deretter.

Vil gjerne spare strøm

Men Gro Haug på Ås er uansett klar for å oppgradere og bytte ut ovnen sin.

– Gi meg en ordentlig bit av støtten og så skal jeg bytte ut ovnen, men før du får til det, så er støtten borte. Jeg trodde den var der for at de som kan sette i gang enøktiltak kunne gjøre det. Hjelp oss å spare strøm, sier Hauge.