Her er planene for gigantisk solpark i skogen. – Høl i huet

Her er planene for gigantisk solpark i skogen. – Høl i huet

Midt inne i granskogen i Grue på Hedmark ønsker det svenske sol- og vindkraftselskapet Landinfra Energy å bygge solkraftanlegg med 450.000 solcellepaneler i kombinasjon med batterilagring. Domma solcellepark skal det hete.

Planen er at anlegget skal bli 3.441 dekar stort. Det tilsvarer 464 fotballbaner.

– Den pågående elektrifiseringen av samfunnet, ikke minst innen kjøretøysektoren og i deler av industrien, skaper behov for mer fornybar energi. Landinfra Energy vil være en del av omstillingen og utvikle konkurransekraftige, fornybare energiprosjekt fra tidlig fase i nært samarbeid og i partnerskap med grunneiere, lokale interessenter og investorer, sier kommunikasjonssjef Mattias Hennius i Landinfra Energy til Nettavisen.

Selskapet anslår investeringskostnader på 1,8 milliarder kroner., men ingen subsidier vil være nødvendige, sier Hennius.

Selskapet har nå levert melding med forslag til utredningsprogram til NVE. Forslaget er sent på høring. Basert på innspillene lager NVE et utredningsprogram.

STORE PLANER: Det bakkemonterte solcelle-anlegget i Grue vil, om det blir realisert, bli det største i Norge. Det vil kunne gi mye kraft, sier Mattias Hennius i Infraland til Nettavisen.

Kraftambisjoner

Dette solkraftanlegget kan bli det største i sitt slag i Norge. Det skal ha en kapasitet på 264,6 MWp og vil kunne produsere 311,3 GWh strøm i året.

– Det tilsvarer elektrisk oppvarming av opptil 15.000 hus, sier kommunikasjonsdirektør Mattias Hennius i Landinfra Energy til Nettavisen.

Til sammenligning: Kongsvinger kommune brukte totalt 233 GWh kraft i løpet av 2022.

I dag har Norge 600 MWp solkraft, tilsvarende en produksjon på 450 GWh, kommer det fram av NVEs nettsted. Energidepartementets mål er at det skal produseres åtte TWh med solkraft i året.

Samtidig har EU knallharde ambisjoner på solfronten. I det nye bygningsenergidirektivet krever EU at medlemslandene faser inn solceller på alle bygg fra 2027 hvor dette er gjennomførbart, kommer det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen. Norge er forpliktet til å implementere direktiv gjennom EØS-avtalen, ifølge Snl.no.

Les mer om direktivet: – Dette kommer til å smelle

Hva strømmen kommer til å koste, er i dag uklart.

– Det er for tidlig å nevne tall i detalj nå, sier Hennius.

GRUNNEIER: Harald Woll er én av flere grunneiere som har satt av områder til Domma sokraftverk. Foto: Kenneth Mellem (Glåmdalen)

Viktige kommunale inntekter

Solcelleparken vil kunne gi inntekter til grunneierne. Harald Woll er én av flere grunneiere som vil sette av områder til prosjektet.

– Dette kan være med på å sikre leieinntekter de neste årene, sier grunneier Harald Woll. til Nettavisen.

– Det vil gi kommunen inntekter. Det blir en del av det grønne skiftet.

Ifølge Landinfra Energy kan et anlegg av en slik størrelse gi inntekter fra eiendomsskatt på 13 millioner kroner årlig. Det er ordfører Rune Grenberg (Ap) i Grue kommune fornøyd med.

– 13 millioner ekstra i Grue ville bety mye i en slunken kommunekasse. Samtidig har en kommune mange hensyn å ivareta og det ville måtte tas en helhetsvurdering når prosjektet kommer til behandling, sier Grenberg til Nettavisen.

Vindkraft-anlegg har ikke vært populært i området, men sol står høyt på agendaen til Grue kommune.

– Grue kommune har skrevet avtale med Endra om utbygging av sokraft deler av et regulert industriområde. Det handler selvsagt om økonomi, men også et samfunnsansvar om å bidra i behovet for mer fornybar energi. At vi lokaliserer dette sammen med ledige industritomter, mener vi også vil øke attraktiviteten for etablering av nye næringsvirksomheter, sier ordføreren.

SOLKRAFT: Ordfører Rune Grenberg (Ap) sier at politikken har vært tydelig på at vindkraft er uaktuelt. Men kommunen har gått inn i solkraft. Foto: Kenneth Mellem (Glåmdalen)

– Vil få mer avskoging

Det finnes imidlertid flere innvendinger mot bakkemonterte solkraftinnlegg. Det vil kunne føre til mer avskoging dersom det skjer på landbruksareal, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdepartementet.

Landbruksdirektoratet har nylig undersøkt konsekvensene av solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer. I dag er statusen slik:

– Slik det framgår av vår nylig publiserte rapport om konsekvenser av bakkemontert solkraftutbygging avskoges årlig om lag 60.000 dekar. Kompensert for påskoging er netto avskoging om lag 22.000 dekar per år, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet til Nettavisen.

– Avskoging for solkraftutbygging kommer altså i tillegg til avskoging som skjer til andre nedbyggingsformål og vil derfor representere en ny driver bak avskoging i Norge.

Avskoging forårsaket av bakkemontert solkraftproduksjon har så langt vært beskjedent, forklarer Krefting.

Lite egnet som leveområde for dyr

Men før det i hele tatt blir aktuelt, skal det lages en konsekvensutredning. En del av denne jobben, vil være å se til at anlegget ikke vil skade dyrelivet. I meldingen Landinfra Energy har levert, kommer det fram at anlegget vil kunne påvirke naturen negativt.

«Solkraftverk kan ha virkinger for dyreliv i omrÃ¥det. Arealer med solcellepaneler vil være lite egnet som leveomrÃ¥de for de fleste pattedyr og fuglearter. I tillegg til de direkte virkningene inne i planomrÃ¥det, kan de indirekte virkingene være betydelige.»

Videre står det at det må vurderes å bygge gjerder for å forhindre at dyr kommer inn og skader seg eller anlegget.

«Gjerder kan sperre trekkruter for hjortevilt, og vÃ¥tmark og vannspeil kan miste sin verdi som rasteomrÃ¥de for trekkfugler», stÃ¥r det i Landinfra Energys melding.

De sier de vil beskrive tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger.

MÅ STOPPE PROSJEKTET: Generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima mener at solkraftanlegg i skogen vil hindre dyrenes vandring.

– Høl i huet

Miljøorganisasjonen Sabima som jobber for å stanse tap av naturmangfold, er ikke mostander av solkraft, men mener at skogen ikke bør brukes til denne typen industri. De deltar i høringsrunden.

– Det er høl i hue å avskoge store arealer for å lage solkraftverk. Det blir ikke bedre av å jukse med ordet «park». Dette blir store, inngjerdede industrianlegg som hindrer både fri ferdsel og dyrenes vandring, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima til Nettavisen.

– Skogen er et viktig økosystem, der vi finner halvparten av Norges trua arter, og skogen er viktig for å binde og lagre karbon og produsere tømmer. Norge har fra før faktisk et avskogingsproblem.

Det bør stoppes, sier generalsekretæren.

– Regjeringen må ta grep og sørge for at NVE avviser solkraft som forutsetter avskoging, og styre utbygging av solkraft mot «grå arealer» som tak på bygninger, industriområder, parkeringsplasser og lignende. Nå er nesten alle solkraftsøknader i skog, og det er fullstendig feil kurs. Næringa har alt å tjene på å ikke ture frem som de gjorde med vindkraft – gjør en ordentlig jobb med å unngå å ødelegge natur fra første anlegg.

Naturvernforbundet. Foto: Fartein Rudjord

TAK PÅ SOLKRAFTEN: Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener solpaneler bør legges på tilgjengelige tak før man legger dem ut i naturen. Foto: Fartein Rudjord

– Legg panelene på hustakene

Solenergi er bra, men det bør man legge på eksisterende tak på bygg og bolig, mener leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Norge trenger ikke å sette solpaneler ut i naturen før vi har lagt det på alle tak. Ideen om bakkemontert sol, er jeg skeptisk til. Hvis det skal være et poeng, er det hovedsakelig på grunn som allerede er ødelagt. Det virker ikke å være det her. Her er det variert skog og skogbruk, som også er verdifulle. I utgangspunktet er det å beslaglegge mer areal, det burde ikke være nødvendig.

Også Naturvernforbundet mener at dette anlegget vil forstyrre dyrelivet.

– Det vil forhindre trafikk for dyr for dyr gjennom området.

En ordentlig konsekvensutredning vil være nødvendig.

Ordføreren i Grue Rune Grenberg vil ta hensyn til naturen.

– Det er nettopp slike hensyn vi som kommune må få gode konsekvens-analyser på og som vil danne grunnlaget for våre vurderinger.

– Få konflikter

Å bygge et slikt anlegg, er ikke gjort i en håndvending. Prosjektet skal gjennom en lang konsesjonsprosess først.

– I dag er det et kraftunderskudd i Sør-Norge. Storskala solenergi i kombinasjon med batterilager, kan fylle gapet relativt omgående. Uansett hvordan energien produseres, vil utbyggingen påvirke stedet der den skal bygges ut. Samtidig har tillatelsesprosessene som formål å minimere påvirkningen så mye som mulig, og solkraftverket i Domma, er ikke noe unntak, sier Landinfras kommunikasjonssjef Hennius.

– Våre tidligere undersøkelser, viser at området i all hovedsak, består av produksjonsskog som i stor grad er klar for avvirkning. Det finnes forholdsvis få konflikter når det gjelder biologisk mangfold og friluftsliv. Relativt få innbyggere blir påvirket av solkraftverket. Men dette skal undersøkes nøye.

Hennius understreker at prosjektet skal gjennom en konsekvensutredning.

– Den meldingen vi sendte på høring i fjor, inneholder et forslag til utredningsprogram som NVE skal ta stilling til før vi kan søke om konsesjon. NVE kan innenfor rammen for konsesjonsprosessen, kreve at prosjektet skal tilpasses, og kreve at det iverksettes tiltak for å redusere påvirkning. Vi kommer til å undersøke tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i tillegg til nytten av å tilføre fornybar energi til regionen.