Kun 3 prosent av anmeldelsene til Spesialenheten endte med straffereaksjoner

Ifølge tall fra Spesialenhetens egen årsrapport fikk de inn noe flere anmeldelser i 2023 enn året før, som var uvanlig lavt med kun 877 saker.

Av disse endte hele 97 prosent uten en straffereaksjon. 65 prosent av anmeldelsene endte uten etterforskning, fordi Spesialenheten ikke fant rimelig grunn til å gjøre noe med dem. Av de 399 sakene som ble etterforsket, endte kun 42 med påtaleavgjørelser.

Spesialenheten er et selvstendig organ som skal etterforske saker der ansatte i politiet og påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten.

Andelen anmeldelser til Spesialenheten som ender uten etterforskning har stabilt krøpet oppover de siste årene. I 2018 ble kun 48 prosent av anmeldelsene lagt bort uten etterforskning. Andelen anmeldelser som ender med positive påtaleavgjørelser, altså at det blir ilagt reaksjoner, har ligget relativt stabilt de siste fem årene på mellom 3 og 5 prosent.

Kun Kongsberg-saken endte med tiltale

55 saker endte med administrative vurderinger, altså at saken blir tilsendt den aktuelle politimesteren eller sjefen for særorgan. Samtidig har saksbehandlingstiden falt kraftig de siste årene – fra 190 dager i 2018 til 137 dager i 2023.

Kun én sak hos Spesialenheten endte i tiltale mot tjenestepersonen i 2023 – den mye omtalte voldssaken mot en politibetjent i Kongsberg. Han ble frifunnet i tingretten, og ankesaken skal opp i lagmannsretten i april.

I mange andre tilfeller ble personen ilagt forelegg. Blant annet ble ni politifolk bøtelagt for ulovlige søk i dataregistre. I tillegg er det én tilståelsessak, en tjenesteperson som ble dømt for promillekjøring, samt fire påtaleunnlatelser. I to tilfeller ble et politidistrikt ilagt foretaksstraff.

Vil ha nyansering i skuddsaker

Torsdag skrev Bergens Tidende at Politidirektoratet hadde innført felles, nasjonale retningslinjer for hvordan man skal håndtere politifolk som er til stede under skytehendelser. Retningslinjene gjør det klart at disse skal holdes atskilt fram til Spesialenheten avhører dem.

I årsrapporten kommenterer Spesialenhetens sjef Terje Nybøe dette direkte. Han sier det finnes nyanser, og at «vesentlige perspektiver er gått tapt» i dekningen av saken.

– At det i enkelte tilfeller har vært gjennomført en form for atskillelse som ikke fullt ut innebærer korrekt atskillelse er riktig, vedgår han.

Mener saker er feilaktig skildret

Han sier imidlertid at Spesialenheten i noen tilfeller samtykker til såkalt «defuse», som er en slags utlufting av følelser etter hendelsen. Dette gjør de «under forutsetning av at selve saksforholdet ikke berøres».

Han viser så til tre konkrete tilfeller som han mener er blitt feilaktig skildret som manglende atskillelse.

– Det er også slik at kravet til atskillelse i enkelte tilfeller ikke er mulig, skriver Nybøe og viser til at politifolk av praktiske hensyn noen ganger må snakke sammen om for eksempel sporsikring.

Spesialenheten for politisaker etterforsker saker der polititjenestefolk er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten. Her fra en sak i Oslo i 2022. Foto: Torstein Bøe / NTB

En episode ved denne Esso-stasjonen i Kongsberg i oktober 2022 var den eneste Spesialenhet-saken som førte til tiltale i 2023. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Terje Nybøe er leder av Spesialenheten for politisaker. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

(©NTB)