Putins katastrofale plan

Putins katastrofale plan

STORE TAP: Vladimir Putin på et møte i Kreml 27. november. På fronten i Ukraina lider Russland store daglige tap av soldater.

Når ikke Russland klarer å vinne på slagmarken forsøker de i stedet å gjøre livet så vanskelig som mulig for ukrainerne.

Publisert: 27.11.23 kl. 16:39 Oppdatert: 27.11.23 kl. 16:54

I helgen gjennomførte Russland det første omfattende luftangrepet med kampdroner mot Kyiv siden fullskala-invasjonen i februar i fjor. Det massive angrepet kan være et forvarsel om at Kreml vil bruke den samme taktikken som for ett år siden.

I flere måneder sist vinter bombet Russland kraftanlegg og sivil infrastruktur. I kulden ble millioner av ukrainere rammet av langvarige strømbrudd. Ukraina advarer om at Russland kan gjøre det samme denne vinteren.

Å angripe sivile mål må oppfattes som et forsøk på å undergrave befolkningens kampmoral og motstandsdyktighet. Vladimir Putin har så langt ikke lykkes med denne strategien. De russiske angrepene har i stedet styrket ukrainernes samhold.

VED FRONTEN: Ukrainske sanitetssoldater evakuerer en såret soldat nær fronten i Bakhmut 8. mars i år.

Men Putin har også andre verktøy for å skape misnøye og splittelse. Russisk desinformasjon spres i Ukraina og vestlige land. I tillegg skal russerne, ifølge Ukrainas nasjonale sikkerhetsrådgiver, ha et skjult nettverk av agenter som de siste månedene er blitt aktivert for å destabilisere samfunnet fra innsiden.

Oleksij Danilov sier i et intervju med The Times at russiske agenter i landet sprer falske fortellinger. Hensikten skal være å splitte politiske og militære ledere, i tillegg til å oppildne til kritikk av myndighetene. Kreml håper at et krigstrøtt Ukraina vil gi etter for Putins krav.

Men så langt har Putin forregnet seg i alt han har gjort mot Ukraina.

Russerne lider store daglige tap på slagmarken. Storbritannias forsvarsdepartementet oppgir, med Ukraina som kilde, at krigen krever nær 1000 russiske ofre hver dag.

I november, den dødeligste måneden så langt i Putins krig, ble i gjennomsnitt 931 russiske soldater drept eller såret, hver dag. Kreml er åpenbart villig til å ofre et uhyggelig høyt antall mennesker i forsøket på å gjennomføre Putins katastrofale plan.

TYSK STØTTE: Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba i samtale med sin tyske kollega Annalena Baerbock på et EU-møte 2. november.

Tidligere i krigen klarte Ukraina å frigjøre store områder som russerne hadde okkupert. Nå er det blitt en stillingskrig. Men Ukraina har klart det få trodde var mulig. De har stått imot den militære overmakten. De har klart å forsvare sin uavhengighet. Båndene til Nato og EU er blitt styrket.

I forbindelse med Natos utenriksministermøte denne uken reiser Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba til Brussel. Det er klart for det første utenriksministermøtet i Nato-Ukraina-rådet. Ukraina er blitt lovet et fremtidig medlemskap i forsvarsalliansen. Det viktigste løftet vestlige land kan gi Ukraina akkurat nå er at støtten opprettholdes. Og at den videreføres så lenge det er behov.

Publisert: 27.11.23 kl. 16:39 Oppdatert: 27.11.23 kl. 16:54