To rapporter om kjernekraft i Norge slippes samtidig – helt forskjellig konklusjon

To rapporter om kjernekraft i Norge slippes samtidig – helt forskjellig konklusjon

Kjernekraft har på kort tid gått fra å være et ikke-tema, til å bli noe som kan bli en reell mulighet i Norge.

Eller er det det?

Mandag er det duket for en aldri så liten kamp om sannheten, når både NHO og NTNU legger fram nye rapporter om kjernekraft – med veldig forskjellig budskap.

To rapporter – to veldig ulike konklusjoner

NHO har bestilt en rapport fra Rystad Energi. NHO-nestleder Anniken Haugli omtaler den som faktagrunnlaget som har manglet for å diskutere kjernekraft i en norsk kontekst.

– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet i Norge de neste to tiårene. Tiden får vise om teknologien blir konkurransedyktig og om det kan bli aktuelt på lang sikt. Det kan vi ikke utelukke, sier NHOs nestleder Anniken Hauglie i en kommentar.

VENT: Konklusjonen til Rystad Energy er at Norge skal ha en avventende holdning til kjernekraft, og at det derfor ført vil være relevant nær 2050.

Samme dag lanserer NTNU en ny bok kalt «Bærekraft og digitalisering» med fagfellevurderte artikler, der det ene handler om kjernekraft.

Her argumenteres det kraftig for at kjernekraft er løsningen for Norge.

– Gitt de enorme utfordringene Norge står overfor, taler det for å slippe alle gode krefter til. Å unnlate å utnytte kjernekraftens potensial kan være en risikabel strategi, skriver Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland i boka.

Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. Foto: Inga Holst

De argumenterer for at andre analyser som avskriver kjernekraft ikke tar inn over seg de store utfordringene kraftsystemet får hvis man skal satse på store mengder vindkraft.

– Utover å produsere strøm gir kjernekraften merverdier i form av systemtjenester til kraftnettet. Samtidig kan den levere varme til ikke-elektriske applikasjoner, for eksempel fjernvarme, ferskvannsproduksjon og tungindustri. Videre kan kraft og varme kombineres i hydrogenproduksjon eller i videre produksjon av syntetiske drivstoff. Slik sett har kjernekraft flere fordeler som ofte blir oversett i økonomiske analyser, skriver de.

NHO håper Rystad-rapport er spikeren i kista for kjernekraft

Den drøyt 100 sider lange rapporten fra Rystad er primært en faktagjennomgang av hva kjernekraft er, historisk utvikling, kostnad for avfall, potensialet i fremtiden for såkalte SMR-reaktorer (små modulære reaktorer) – og en gjennomgang av ulike historiske prosjekter.

KJERNEKRAFT: En rekke selskaper jobber nå med å lage små, modulære kjernekraftverk. Her er skissene til Rolls-Royce (øverst), Nuscale og GE Hitachi. Foto: Rolls-Royce / Nuscale / GE Hitachi

Rapporten beskriver både hvordan kjernekraft kan være forholdsvis billig og vellykket hvis det gjøres riktig, noe blant annet Sør Korea har fått til i Abu Dhabi. Men de beskriver også at det blir fryktelig dyrt når man som i Europa begynner å bygge kraftverkene før de er ferdig designet.

(FILES) A file photo taken on November 12, 2019 as a handout picture obtained from the media office of the Barakah Nuclear Power Plant on February 13, shows a view of the power plant in the Gharbiya region of Abu Dhabi on the Gulf coastline about 50 kilometres west of Ruwais. – UAE announced the starting up of the first Arab nuclear plant on August 1, 2020. (Photo by – / Barakah Nuclear Power Plant / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE – MANDATORY CREDIT

FIKK DET TIL: Kjernekraftverket Barakah utenfor Abu Dhabi. Foto: AFP

Dessuten påpeker de at SMR-er ikke er laget for å være billigere, men for å ha mer forutsigbare kostnader. Det er nettopp kostnadsoverskridelser som har vært hovedproblemet på de siste vestlige prosjektene.

Rapporten ser i liten grad på hvordan et eventuelt kjernekraftverk vil passe inn i det norske og nordiske kraftsystemet, utover å avskrive at det kan brukes som balansekraft. Derimot gjør de en del vurderinger av kostnader. Det mener de er for høyt sammenlignet med hva havvind kan levere.

Samtidig stiller de seg grunnleggende skeptiske til at leverandører av SMR-er, som blant annet Norsk Kjernekraft ønsker å bygge i Norge, vil klare å holde sine tidsplaner.

Mens Norsk Kjernekraft mener de kan ha første kraftverk i drift i første halvdel av 2030-tallet, tror ikke Rystad Energy at noe vil være klart før 15 år senere.

Forskjellen er denne: Mens Norsk Kjernekraft vil starte en prosess de tror vil ta 10–15 år nå, vil Rystad at Norge skal sitte stille fram til 2035. Da vil de at Norge skal starte evalueringen av hva som har skjedd i Europa og USA. Hvis man da mener det er smart å se på SMR, skal man da starte prosessen fra bunn av.

Innen 2050 er Norge uansett avhengig av å ha funnet andre løsninger.

Rapportens konklusjon er veldig klar: «SMR er ikke relevant i Norge i dag – utviklere må bevise at det fungerer først».

Konklusjonen passer NHO godt, som en stund har ment det samme. De har blant annet Fornybar Norge under sin paraply.

SKEPTISK: Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO. Foto: Mats Bakken, Norsk olje og gass

– Tatt i betraktning teknologisk umodenhet, kostnader, tidslinje og norske behov, mener vi at det ikke er riktig at staten prioriterer ressurser på utvikling av kjernekraft nå, sier Anniken Haugli.

Har ikke sett på to sentrale elementer

Rapporten fra Rystad ser på mange sider av kjernekraft, men tar ikke opp to sentrale temaer: Overskuddsvarme til industri – som spesielt Norsk Kjernekraft er veldig opptatt av – og selve kraftverkets funksjon i kraftnettet – som NTNU er opptatt av.

Måten et kjernekraft fungerer på, er ganske enkelt at vann kokes og dampen sendes gjennom turbiner for å skape strøm. Etter at dampen har gått gjennom én eller flere turbiner, har det fortsatt en høy temperatur.

Vanligvis kjøles det da ned i elver eller store kjøletårn, men utviklerne at SMR-reaktorer ønsker å selge denne varmen til blant annet industri eller fjernvarme. Det skaper en ekstra inntektskilde.

Dampen fra kjøletårnene på gamle kjernekraftverk er energi som går tapt. Nye kraftverk vil helle bruke den til industrien. Foto: Pixabay

Tim Bjerkeland i Rystad Energy forklarer årsaken til at det ikke er med slik:

– SMR-teknologien er under utvikling, og leverandørene må demonstrere gjennom de første prosjektene at konseptet er kommersielt levedyktig før vi kan si at det er modent.

– Når det gjelder restvarme så utnyttes den ofte ikke, blant annet på eksisterende kjernekraft, fordi det ikke er kommersielt. Mer varmeeffekt betyr ofte mindre elektrisk effekt, som gjør at denne avveiningen avhenger av hva du klarer å selge varmen for. Med andre ord er det ikke sikkert at varmesalg vil bidra med noen verdiøkning eller hjelpe med å redusere balanseprisen. Dette er et av temaene som man vil ha en bedre forståelse av når de første enhetene har begynt å produsere på midten av 2030-tallet, sier Bjerkeland til Nettavisen.

Ikke dyrt – og bedre for nettet

NTNU-skribentene mener på sin side at det som har foregått i Vesten de senere årene ikke er noen god pekepinn på kostnadsnivået for kjernekraft. De viser til at kjernekraft historisk har vært den raskeste måten å bygge ut utslippsfri strømproduksjon – og at andre deler av verden får det til fortsatt:

– Enkeltstående prototyp-reaktorer som er de første av sitt slag – såkalt «first of a kind» (FOAK) – er blitt svært dyre i land som Finland, Frankrike, Storbritannia og USA. Likevel viser figuren at kostnadsbildet er helt annerledes i andre deler av verden. En viktig årsak er at det bygges flere enheter samtidig. Forsyningskjedene utnyttes bedre med standardløsninger som gjenbrukes på hvert kraftverk, skriver de.

(FILES) In this file handout photo taken on March 10, 2021 made available by Finnish electricity operator TVO shows an aerial view of the nuclear power plant in Olkiluoto, Finland. – Finland’s next-generation Olkiluoto 3 nuclear reactor has gone into regular production after months of delays, producing on its own around 14 percent of the country’s electricity, its operator TVO said April 16, 2023. The European pressurised water reactor (EPR), already more than 12 years behind schedule, was supposed to come fully online in December, but the start was pushed back several times during its testing phase. (Photo by Tapani Karjanlahti / TVO / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE – MANDATORY CREDIT

NYBYGG: Finland har nylig fullført sitt gigantiske kjernekraftverk Olkiluoto 3. Byggingen startet ført designet var fullført. Det skapte problemer. Foto: TAPANI KARJANLAHTI

Både NTNU og Rystad viser til de fire reaktorene Barakah, som ble bygget av et sørkoreansk selskap, der kostnadene stupte og tidsskjemaet ble holdt.

De har gjort beregninger som viser at kjernekraft i Norge både vil løse effektutfordringene som NVE er så bekymret for. Samtidig vil det begrense behovet for utbygging av nett fordi kjernekraft i større grad enn havvind kan bygges der hvor behovet for strøm er.

– Vi skisserer et 100 prosent fornybart scenario sammenlignet med et teknologinøytralt scenario. I sistnevnte, er kjernekraften den energikilden som vokser mest i tidsrommet mellom 2040 og 2050, noe som samsvarer perfekt med da det største økende kraftbehovet kan komme, sier Jonas Nøland til Nettavisen.

Arealbehovet til ulike former for kraftproduksjon.

– Videre vises det hvordan det motsatte scenarioet vil få mangel på fast, regulerbar effekt, noe som kan gå sterkt utover forsyningssikkerheten. Uten kjernekraft, kan en mindre andel av kraften gå til elektrifisering av samfunnet. Med mye uregulerbar kraft vil det produseres mye samtidig, noe som gjør at overskuddskraften er tenkt å brukes til å produsere hydrogen med usikker lønnsomhet.

Administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft. Foto: Magnus Blaker

Norsk Kjernekraft: – Konklusjonen løsrevet fra innholdet

Administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft er ikke imponert over rapporten Rystad har laget.

Han omtaler store deler av rapporten som en kurant gjennomgang av situasjonen for folk som ikke er oppdatert på feltet, men reagerer både på konklusjonen og kostnadsberegningene.

– Selve rapporten er fullstendig frikoblet oppsummeringen. De to delene har ikke noe med hverandre å gjøre, og må nesten være utarbeidet av forskjellige personer, sier en oppgitt Hesthammer til Nettavisen.

Han mener rapporten gjør et par grove feil.

– Et førsteinntrykk er at de har laget en rapport hvor de antar at kjernekraft skal utvikles i statlig regi hvor staten tar alle kostnader og dermed også finansiell risiko. Det blir jo litt «God dag, mann. Økseskaft!» ettersom vi er i gang i privat regi og med private midler hvor vi er tydelig på at vi ikke trenger subsidier.

– Men med utgangspunkt i det, så sier Rystadrapporten at Norge bør sitte på gjerde i 20 og vente og se hva som skjer i verden rundt oss og hvorvidt resten av verden lykkes. Det er meningsløst og det har jo ikke Norge tid til. Staten må vurdere kjernekraft og fornybart i lys av det grønne skiftet som også omhandler forsyningssikkerhet, bevaring av natur, samt billig og pålitelig strøm til innbyggere og industri. Det handler om totalitet, noe rapporten ikke forholder seg til i det hele tatt.

Han mener også Rystad bommer i sine kostnadsanslag, kanskje spesielt for flytende havvind. Han viser til at de har brukt gamle tall fra NVE i sine analyser, og at de med oppdaterte tall ville fått helt andre konklusjoner.

– Rystad sine spådommer om framtidig strømpris og LCOE for SMR er like uinteressant som spådommer om oljepris. Vi tar ikke beslutninger på slikt. Men at de ikke tar med varme i kostnadsbildet forteller jo at de har litt igjen før de er oppdaterte.